Kæm e sjæfen?

Jeg så det ikke i medgangen på La Manga. Men det var tydelig i de to første seriekampene: Strømsgodset trenger en sjef på banen.

Lik en Northug i slak oppoverbakke med 500 meter til mål.

Og aller helst som sentral midtbanegeneral.

I 4-3-3 er rollen som sentral midtbane skreddersydd den med stort arbeidsområde, overblikk og evnen til å se motstandernes trekk de viktige sekundene før det skjer. Er han talefør i tillegg, får han resten av laget med. Slikt kan forhindre mange mål i mot i løpet av en sesong.

Nordkvelle trenger tid til å bli komfortabel som defensiv midtbanegeneral. I de to første seriekampene har han slitt med posisjonen og rollens kanskje viktigste oppgave – dirigere.

Lik en Northug i rygg på en tysker. Full kontroll.

Mye har endret seg siden fjoråret. Inge Andrè Olsen og Andrè Bergdølmo stod for autoritet og rutine, men er ikke lenger å se for de mørkeblå. Laget har forynget seg, som er vel og bra, men samtidig mistet de naturlige sjefene.

Selv om Winsnes ble brukt som indreløper med hell i fjor, så er behovet for hans kvaliteter sentralt i banen prekært i årets sesong. Han har overblikket og sikkerheten. Og Nordkvelles gjennombruddshissighet kan få utfolde seg i større grad på indreløperplassen.

Lik en Northug rett etter målgang. Kor va dæm hen?

Trønder er han, og krige kan han også. Kanskje ikke i høyden, men langs bakken er Winsnes terrier om han vil. Kjeften er også der. Han kan gi medspillere en verbal upper-cut og forteller klart hvor skapet skal stå. Om han vil.

Men det siste halvannet årene har Winsnes uttrykt at han foretrekker en friere rolle som indreløper. Kanskje han heller skal se mot sin medtrønder, skiløperen som ikke er redd for å gå i krigen. Om Winsnes vil.