tirsdag 21. april 2009

Bloggen flytter

Ny adresse:

http://blog.dt.no/godsetbloggen/

Velkommen skal dere være.

(Her kommer det ingen nye innlegg fremover.)

mandag 20. april 2009

Hva om?


For å vise hvor lite som skiller Strømsgodset fra midten av tabellen og bunnen, har jeg foretatt en særdeles spekulativ forhåndstipping. Målet er å se hvor høyt Godset kan klatre med to strake seire mot Stabæk hjemme og Sandefjord borte.

Slik som resultatene har vært så langt i Tippeligaen, er det heller ikke komplett skivebom å tro på tre poeng både mot Stabæk og Sandefjord.

Resultatet som vises under, gir et dramatisk bykst på tabellen for SIF. Hele ni plasser kan spises opp på to runder.

Slik tipper jeg de gjenstående kampene i 5., 6. og 7. runde ender:
Viking-FFK H
Molde-Viking H
FFK-AaFk U
Lyn-Sandefj. U
Odd-VIF H
Start-TIL B
SIF-Stabæk H
LSK-RBK B
Brann-B/G H
Brann-LSK U
AaFk-Molde B
Sandefj.-SIF B
Stabæk-Lyn H
TIL-Odd H
Viking-B/G H
VIF-Start H
RBK-FFK H

Da blir tabellen slik:
7. SIF 8 p.
8. VIF 8 p.
9. Lyn 7 p.
10. AaFk 7 p.
11. Sandefjord 7 p.
12. Brann 7 p.
13. Start 6 p.
14. FFK 6 p.
15. Bodø/Glimt 5 p.
16. Lillestrøm 4 p.

NB! Med to seire går jeg samtidig ut ifra at Strømsgodset passerer Vålerenga på målforskjell.

fredag 17. april 2009

Et uvanlig rop


Ronny Deila kastet hansken og er klar til krig. Ikke bare på banen, men også med kjeften.

Den ellers så veloverveide treneren tar uvanlige ord i munnen, når han skal beskrive det som venter i de kommende 28 serierundene:

- Sikres plassen er det fantastisk, sa Deila.

Uvanlig for en Tippeliga-trener, i hvert fall. Men det kan fort bli vanlig kost for drammensere, om ikke det skjer noe dramatisk med SIFs økonomi (eller alle andre klubbers, for den saks skyld).

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Både i DTs debattfelt og på GodsetUnionens forum, har kraftige salver blitt sendt i hærfører Deilas retning. Mange mener han bør ta hatten og gå, mens en del faktisk forstår problematikken.

For det Deila har gjort, er å sette fingeren på noe fansen egentlig ikke liker. Nemlig at laget neppe kommer til å ta verken medalje eller en respektabel plass på tabellen. Det blir som før. Kanskje verre. Kanskje nedrykk.

Grøss!, tenker sesongkortholdere.

Puh!, tenker spillerne.

Deilas mål med uttalelsene er at høye skuldre byttes ut med fandenivoldskhet. At frykten for å tape endres til ønsket om å vinne. Med et ungt mannskap som har gått La Manga gjennom med bare seire, har jeg forståelse for hvor nervøsiteten kommer fra. Og skal laget vinne fotballkamper igjen, må laget bli komfortable på banen. Slik har det i alle fall ikke vært i sesongstarten.

Kanskje noe helt uvanlig skjer etter rabaldret. At Godset vinner.

onsdag 15. april 2009

Agenda


Det skrives med store bokstaver i kommentarfelt (ergo ropes) at Ronny Deila må gå av som trener etter den svake sesongstarten. Og mange tror at Drammens Tidende nå har gjort det til en agenda selv, etter å ha brettet ut Dimitrij Baranniks ønske om å ta over roret på Gulskogen.

Først og fremst. Barannik er en tidligere SIF-spiller med lang klubberfaring som har tatt kontakt med Strømsgodset. Han har en drøm om å trene sin tidligere klubb. Ærlig nok.

Drammens Tidende får vite om interessen og meddeler dette til abonnenter og nettlesere. Ærlig nok.

Men å tro at DT står med skjult agenda, er å ta lokaljournalistikken på litt for stor alvor. En god sak må trykkes. Hensynet til Strømsgodset kan ikke overskygge jobben som nyhetsformidler.

Så til Deila. Mannen har ikke Tippeligaens enkleste jobb. Rutinerte spillere er borte og skadene hagler over en fra før av tynn og ung stall. Det skal ikke mye klokskap til før man ser at problemet ikke ligger alene hos treneren.

Deila har hittil i sesongen bevist èn ting. Mannen kan ikke trylle.

Men jeg mistenker han for å ha en plan. Og den er nok langt mer langsiktig enn den gjengse publikummer har tålmodighet til.

torsdag 9. april 2009

En svart uke


Tap. Ett poeng etter tre runder. Skrantende økonomi. Nøkkelspiller skadet ut sesongen.

Det er grunn til å henge med hodet etter de siste dagers nyheter. Ikke siden de trøblete årene i 1. divisjon har Strømsgodset slitt mer både som lag og klubb. Nå virker det som det vil ingen ende ta og det toppet seg med Christer Georges korsbåndskade.

Ett poeng etter tre runder er ikke krise. Om nye tre runder kan det nærmest være snudd på hodet. Men det er ikke nødvendigvis mangelen på poeng som får publikum på Marienlyst til å rive seg i håret. Det er heller den manglende troen på seg selv og sidemannen ute på banen. Det så i hvert fall slik ut mot Molde. Og da vinner du ikke fotballkamper.

Når man budsjetterer med 6.000 tilskuere og er 1.500 bak på andre hjemmekamp, forstår de fleste at viktige kroner uteblir fra klubbkassa. Når Berntzen foreslår kutt i spillerlønningene, er de fleste steinene allerede snudd. Det er siste utvei og betyr alvor.

I fjor var George matchvinner både mot Brann hjemme og borte mot Vålerenga, i tillegg til å være et av lagets viktigste brikker. I år skulle han videreføre de gode overgangene og sørge for mer rutine i troppen. At han nå er ute for resten av sesongen, er uten tvil et stort tap for SIF.

Men motgang produserer også vilje. Muligens vil spillerne smake fanden på tunga og gi så det blør mot Bodø. Sjansen er der.

Det er jo derfor vi benker oss ned på tribunen, runde etter runde. Sjansen er der for at laget ditt vinner.

Ingenting smaker bedre enn tre poeng etter en svart uke.

onsdag 1. april 2009

Med hodet først


Overgangsvinduet er stengt. Strømsgodset skaffet seg en høyreback i fire måneder. Den rutinerte spissen som skulle dempe presset på unge Marcus Pedersen kom aldri. Det skuffer nok fansen.

Men har de grunn til å være skuffet?

Finanskrise kalles det. Ringvirkningene av en nedgang i verdensmarkedet har truffet norske fotballklubber. Sponsorene er mindre og færre og investorpengene sitter hardere inne. Plutselig kan man ikke kjøpe seg til en ny tropp når forrige svikter.

Hodeløst heter det. Å stadig lete dyrt andre steder, når man med litt tålmodighet kan dyrke frem like gode spillere fra egen klubb. Å tenke kortsiktig har vært en gjenganger i Tippeligaen etter at millionene begynte å rulle inn med medieavtaler og ivrige investorer.

Problemet var bare at det ikke kom til å vare evig. Så hva gjør klubbene nå?

I Odd foreslås det kutt i spillerlønningene, etter at klubben satset hele sparekontoene på nye spillere foran returen til øverste divisjon.

Start måtte droppe en assistenttrener og en fysioterapeut og leide ut en forsvarer på grunn av sviktende publikumsinntekter (har spilt èn hjemmekamp så langt i sesongen). Samtidig lønnes Myggen med godt over millionen (har spilt en halvtime for klubben).

Lyn var nære på å havne i skifteretten i fjor. Til tross for en skrantende økonomi ønsket de ikke å selge verken Kim Holmen eller Gustavinho til Stabæk. I stedet leier de inn en ny keeper.

Det var noen Tippeligalag. I tillegg må klubber som Moss og Notodden gå drastisk til verks for å holde klubbåten flytende.

Så har SIF-fansen grunn til å være skuffet?

Strømsgodset har all grunn til å tro på fornyet profflisens neste år. Verste scenario er nedrykk til 1. divisjon. Men det er i alle fall ikke hodeløst.

Å miste lisensen er hodeløst.

tirsdag 24. mars 2009

Kæm e sjæfen?


Jeg så det ikke i medgangen på La Manga. Men det var tydelig i de to første seriekampene: Strømsgodset trenger en sjef på banen.

Lik en Northug i slak oppoverbakke med 500 meter til mål.

Og aller helst som sentral midtbanegeneral.

I 4-3-3 er rollen som sentral midtbane skreddersydd den med stort arbeidsområde, overblikk og evnen til å se motstandernes trekk de viktige sekundene før det skjer. Er han talefør i tillegg, får han resten av laget med. Slikt kan forhindre mange mål i mot i løpet av en sesong.

Nordkvelle trenger tid til å bli komfortabel som defensiv midtbanegeneral. I de to første seriekampene har han slitt med posisjonen og rollens kanskje viktigste oppgave – dirigere.

Lik en Northug i rygg på en tysker. Full kontroll.

Mye har endret seg siden fjoråret. Inge Andrè Olsen og Andrè Bergdølmo stod for autoritet og rutine, men er ikke lenger å se for de mørkeblå. Laget har forynget seg, som er vel og bra, men samtidig mistet de naturlige sjefene.

Selv om Winsnes ble brukt som indreløper med hell i fjor, så er behovet for hans kvaliteter sentralt i banen prekært i årets sesong. Han har overblikket og sikkerheten. Og Nordkvelles gjennombruddshissighet kan få utfolde seg i større grad på indreløperplassen.

Lik en Northug rett etter målgang. Kor va dæm hen?

Trønder er han, og krige kan han også. Kanskje ikke i høyden, men langs bakken er Winsnes terrier om han vil. Kjeften er også der. Han kan gi medspillere en verbal upper-cut og forteller klart hvor skapet skal stå. Om han vil.

Men det siste halvannet årene har Winsnes uttrykt at han foretrekker en friere rolle som indreløper. Kanskje han heller skal se mot sin medtrønder, skiløperen som ikke er redd for å gå i krigen. Om Winsnes vil.